Lavtemperaturforzinking
440 – 470 ° C
Ved varmforzinking oppnås vanligvis et jevnt zinkbelegg
som er blankt, zinkgrått, og uten de variasjoner som
er beskrevet i de etterfølgende seksjoner under ”Varmforzinking
– utseende og årsak”. Stålvalget, konstruksjonsutformingen,
og håndterbarhet har stor betydning for resultatet.
Zinkbadets temperatur er, av prosesstekniske årsaker,
bare 20 - 25°C over zinkens smeltepunkt, så zinkbelegget
størkner gangske rakst etter opptak fra zinkbadet.
Årsak
Når stål eller støpegods dyppes i smeltet zink skjer
en reaksjon, diffusjon, mellom zink og jern, og et belegg
av jernzinklegeringer dannes i overflaten. Reaksjonshastigheten,
og dermed beleggtykkelsen er, til en viss grad avhengig
av dyppetiden.Ved
opptak fra zinkbadet legger det seg et sjikt av ren
zink på overflaten. Ved luftkjøling vil en del av renzinksjiktet
omdannes til jernzinklegering. Ved større godstykkelser,
og for reaktive stål, kan hele renzinksjiktet omdannes
til legeringssjikt.
Et
renzinksjikt på overflaten gir en blank, skinnende overflate.
Et legeringssjikt helt ut i overflaten gir et matt grått
utseende.Stålets
innhold av i første rekke silisium (kisel) (Si) og fosfor
(P), øker legeringsdannelsen. Stål med Si+P fra 0,03
til 0,14 %, reagerer meget kraftig og kan gi tykke og
sprø zinkbelegg (Sandelin effekten). Stål med Si+P <
0,03 % gir blanke belegg. Det gjør vanligvis også stål
med Si+P > 0,15 < 0,20 %. Silisiuminnhold >
0,20 % øker reaksjonshastigheten, og økende Si innhold
gir mer grå og matte belegg.
Reaksjonshastigheten
for silisium- og fosforlegert stål kan motvirkes ved
nikkel tilsats, Ni, 0,05 – 0,07 % til zinkbadet. Legeringsdannnelsen
kan også motvirkes med aluminium tilsats, Al, 0,1 –
0,2 %, med dette vil, for normal stykkgodsforzinking,
medføre ubelagte, svarte, flekker på godsoverflaten.
Maks Al-innhold i stykkgods bad er 0,007 %. Høyt Al-innhold
i belegget øker også risikoen for hvitrustdannelse på
beleggoverflaten.
Identifisering
Varmforzinkede belegg kjennes normalt igjen på sitt
metallgrå, blanke utseende. Stål med silisiums- og fosforinnhold
innen det angitte område vil normalt gi mattgrå overflater.
Stål med Si > 0,20 kan gi delvis, eller helt grå
og matte overflater. Sammensatte konstruksjoner med
forskjellige godstykkelser kan få varierende utseende
på grunn av ulik avkjølingshastighet.
Høytemperaturforzinking
530 - 560 ° C
Varmforzinking i høytemperatur skiller seg ganske vesentlig
fra lavtemperaturforzinking, både for legeringssjikt
og beleggstykkelse. De etterfølgende seksjoner under
”Varmforzinking – utseende og årsak” gjelder kun for
lavtemperaturforzinking, og ikke høytemperatur. Høytemperaturforzinking
brukes normalt for smådetaljer i bulk, som skruer, bolter,
muttre, spiker, m.m. som behandles i kurver, og sentrifugeres
etter zinkdryppingen for å fjerne overskuddszink. Den
høye temperatur gjør at overskuddzink lett slynges bort
før belegget størkner.
Årsak
Ved drypping i høytemperaturbad dannes ikke zeta sjiktet
i legeringssjiktet. Belegget blir derfor sjelden over
100 mikrometer tykt, og er som oftest gråmatt. Silisium-
og/eller fosforinnholdet har ingen innvirkning på legeringssjiktets
oppbygging. Dryppetiden
har heller ingen vesentlig innvirkning på beleggtykkelsen.
Etter
sentrifugering avkjøles godset normalt først i luft
før det vannavkjøles. Dette gir glatt og jevn overflate.
Identifisering
Høytemperaturbelegg gjenkjennes på sin glatte, mattgrå
overflate. |
Eksempler
på varmforzinket stykkgods som er fri for avvikelser:
|
