Forzinkingsprinsipper

Det er normalt fire ulike prinsipper for varmforzinking som benyttes;

• Våtforzinking: ved våtforzinking legges et sjikt av flussmiddel – ammuniumklorid – direkte på zinkoverflaten i den ene halvdelen av zinkbadet. Dette smelter i varmen fra badet. Stålgjenstanden, som har en fuktig overflate etter beisingen, dyppes gjennom flussmiddsmelten ned i zinkbadet, deretter flyttes godset til den flussfrie delen og skylles ren for flussmiddel. Badeoverflaten skummes ren for flussmiddelrester og oksyder hvoretter gjenstanden kan løftes opp gjennom en ren, blank badoverflate. Prinsippet for varmforzinking etter den våte metoden vises i bildet nedenfor.

• Tørrforzinking: utføres på den måten at stålgjenstanden, etter beising og skylling, dyppes i en fluxløsning av zinkammoniumklorid i vann. Deretter tørkes det, og et tynt lag av flussalter blir igjen på gjenstandens overflate. Badeoverflaten skummes ren for flussmiddelrester og oksyder hvoretter gjenstanden til slutt dyppes i zinkbadet uten ytterligere tilsetting av flussmiddel. Prinsippet for varmforzinking etter den tørre metoden vises i bildet nedenfor.

• Sentrifugering: Smådetaljer som spiker, skruer, muttere, småbeslag og lignende rengjøres og legges i perforerte kurver som dyppes i zinkbadet. Etter opptaking plasseres kurven i en sentrifuge. Ved rotasjon slynges en del zink av smådelenes overflate som derved blir fri for zinkdråper og ujevnheter. Prinsippet for varmforzinking  med sentrifugering vises i bildet nedenfor.

• Kontinuerlig arbeidende anlegg/produksjonslinjer: dette prinsippet benyttes for tråder, smale bånd, rør og tynnplater. Varmforzinkingen foregår etter den tørre eller våte metoden – eller en kombinasjon av begge – og i kontinuerlig arbeidende anlegg (alle prosesstrinnene er sammenkjedet i et sluttet system). Prinsippet av et anlegg for varmforzinking av brede bånd (tynnplater) vises nedenfor.