Hva er varmforzinking?
For
å unngå å forveksle varmforzinking med andre behandlingsmetoder
bør varmdypping i smeltet zink betegnes med varmforzinking
.
Allerede
på midten av 1700-tallet ble det oppdaget at zink kunne
beskytte stål mot korrosjon. Men anvendelsen av zink
som beskyttelse fikk ingen større praktisk betydning
før franskmannen Sorel i 1837 innførte beising i svovelsyre
som forbehandling av stålet før det ble dyppet i et
zinkbad. Denne metoden anvendes i sine hovedtrekk også
i dag.

Varmforzinking
er altså en behandlingsmetode for å beskytte en ståldetalj
eller stålkonstruksjon mot
korrosjon
(rustbeskyttelse). Stål som er renset for rust,
glødeskall, maling, fett, olje og andre forurensninger
dyppes i et bad med flytende zink som holder 460 eller
560 °C, og får da et belegg av jernzinklegering og ren
zink på overflaten.
Litt
om prosessen å varmforzinke
Prosessen utføres etter et bestemt system i faste installasjoner:
Gjenstanden
sikkerhetsvurderes
G odset klargjøres
F orbehandling
D yppes i zinkbad
Kontroll og eventuelt etterarbeid
Dersom
stålgjenstandens overflate er forurenset må denne rengjøres.
Fett, olje og sot fjernes vanligvis i et alkalisk avfettingsbad.
Etter skylling i vann fjernes rust og glødeskall fra
overflaten ved beising i fortynnet salt- eller svovelsyre.
Saltsyre er det vanligste. Før dypping i den smeltede
zinken må godset overtrekkes i flussmiddel. Flussmiddelets
oppgave er å løse oksyder både på metall og zinkbadoverflaten
slik at stål og zink kommer i ren metallisk kontakt
med hverandre.
Flussmiddelet
kan påføres på to forskjellige måter; våtforzinking
og tørrforzinking. Fra et kvalitets- og rustsynspunkt
gir begge metoder likeverdige belegg.
Behandlingen
videre av stålgjenstanden, selve varmforzinkingen, avhenger
av hvilket prinsipp innenfor varmforzinking som benyttes:
våt, tørr, sentrifugering eller kontinuerlig arbeidende
produksjonslinjer. Les mer om de ulike prinsippene
her
.
Zinkbelegget
legerer seg med stålet og gjør det meget motstandsdyktig.
Det
finnes flere ulike teknikker for å zinkbelegge produkter
og stålkonstruksjoner:
- Varmforzinking:
stålgjenstanden dyppes i smeltet zink og får et belegg
av jernzinklegeringer og ren zink på overflaten. Dette
er den mest bruke forzinkingsmetoden.
-
Elforzinking, elektrolyttisk forzinking:
stålgjenstanden plasseres i en oppløsning av zinksalt
og kobles som katode til en likestrømskilde. Som anoder
brukes ren zink i form av plater, staver eller kuler.
Når likestrømmen kobles på, utfelles zink fra elektrolytten
til ståloverflaten. Samtidig går anoden i oppløsning
og tilfører elektrolytten zink.
- Sprøyteforzinking:
zink i form av tråd eller pulver mates inn i en pistol
hvor det smeltes med gassflamme eller lysbue. Den
smeltede zinken sprøytes på ståloverflaten ved hjelp
av trykkluft. Metoden er brukbar for større konstruksjoner
med ikke altfor komplisert form. Metoden er også egnet
for reparasjoner av zinkbelegget på varmforzinkede
deler når dette er skadet ved mekanisk påvirkning
eller sveising.
- Sheradisering:
stålgjenstanden pakkes sammen med zinkpulver og sand
i en trommel som roterer samtidig som den oppvarmes
til en temperatur like under zinkens smeltepunkt.
Under en passende oppholdstid ved denne temperaturen
og fortsatt rotasjon reagerer jern og zink med hverandre
og danner en jern-zinklegering på ståloverflaten.
- Mekanisk
forzinking: stålgjenstanden legges sammen
med glasskuler i en trommel. Der tromles de først
med et surt rengjøringsmiddel og deretter forkobringsmiddel.
Til slutt tromles zinkpulver og visse aktiverende
kjemikalier.
- Maling
med zinkrik maling: zinkrik maling består
av finfordelt zinkpulver i et organisk eller uorganisk
bindemiddel. Malingen påføres med pensel eller pistol.
Maling med zinkrik maling er en malingsmetode og ikke
en metallbeleggingsmetode. Metoden betegnes i blant
som ”koldgalvanisering”.
Teknisk
informasjon om zink:
| Kjemisk
symbol |
Zn
|
| Grunnstoff
nr. |
30
|
| Atomnr.
|
30
|
| Atommasse
|
65,38 |
| Tetthet
(ved 25 °C) |
7,14g/cm
3 |
| Smeltepunkt
|
419,5
°C |
| Kokepunkt
(760 mm Hg) |
907
°C |
| Mykt
og valsbart ved |
100-150
°C |
|
|