Til hovedsiden

 

Hva er varmforzinking?

For å unngå å forveksle varmforzinking med andre behandlingsmetoder bør varmdypping i smeltet zink betegnes med varmforzinking .

Allerede på midten av 1700-tallet ble det oppdaget at zink kunne beskytte stål mot korrosjon. Men anvendelsen av zink som beskyttelse fikk ingen større praktisk betydning før franskmannen Sorel i 1837 innførte beising i svovelsyre som forbehandling av stålet før det ble dyppet i et zinkbad. Denne metoden anvendes i sine hovedtrekk også i dag.

Varmforzinking

Varmforzinking er altså en behandlingsmetode for å beskytte en ståldetalj eller stålkonstruksjon mot korrosjon (rustbeskyttelse). Stål som er renset for rust, glødeskall, maling, fett, olje og andre forurensninger dyppes i et bad med flytende zink som holder 460 eller 560 °C, og får da et belegg av jernzinklegering og ren zink på overflaten.

 

Litt om prosessen å varmforzinke


Prosessen utføres etter et bestemt system i faste installasjoner:


Gjenstanden sikkerhetsvurderes
G odset klargjøres
F orbehandling
D yppes i zinkbad
Kontroll og eventuelt etterarbeid

Dersom stålgjenstandens overflate er forurenset må denne rengjøres. Fett, olje og sot fjernes vanligvis i et alkalisk avfettingsbad. Etter skylling i vann fjernes rust og glødeskall fra overflaten ved beising i fortynnet salt- eller svovelsyre. Saltsyre er det vanligste. Før dypping i den smeltede zinken må godset overtrekkes i flussmiddel. Flussmiddelets oppgave er å løse oksyder både på metall og zinkbadoverflaten slik at stål og zink kommer i ren metallisk kontakt med hverandre.

Flussmiddelet kan påføres på to forskjellige måter; våtforzinking og tørrforzinking. Fra et kvalitets- og rustsynspunkt gir begge metoder likeverdige belegg.

Behandlingen videre av stålgjenstanden, selve varmforzinkingen, avhenger av hvilket prinsipp innenfor varmforzinking som benyttes: våt, tørr, sentrifugering eller kontinuerlig arbeidende produksjonslinjer. Les mer om de ulike prinsippene her .

Zinkbelegget legerer seg med stålet og gjør det meget motstandsdyktig.

Det finnes flere ulike teknikker for å zinkbelegge produkter og stålkonstruksjoner:

  • Varmforzinking: stålgjenstanden dyppes i smeltet zink og får et belegg av jernzinklegeringer og ren zink på overflaten. Dette er den mest bruke forzinkingsmetoden.
  • Elforzinking, elektrolyttisk forzinking: stålgjenstanden plasseres i en oppløsning av zinksalt og kobles som katode til en likestrømskilde. Som anoder brukes ren zink i form av plater, staver eller kuler. Når likestrømmen kobles på, utfelles zink fra elektrolytten til ståloverflaten. Samtidig går anoden i oppløsning og tilfører elektrolytten zink.
  • Sprøyteforzinking: zink i form av tråd eller pulver mates inn i en pistol hvor det smeltes med gassflamme eller lysbue. Den smeltede zinken sprøytes på ståloverflaten ved hjelp av trykkluft. Metoden er brukbar for større konstruksjoner med ikke altfor komplisert form. Metoden er også egnet for reparasjoner av zinkbelegget på varmforzinkede deler når dette er skadet ved mekanisk påvirkning eller sveising.
  • Sheradisering: stålgjenstanden pakkes sammen med zinkpulver og sand i en trommel som roterer samtidig som den oppvarmes til en temperatur like under zinkens smeltepunkt. Under en passende oppholdstid ved denne temperaturen og fortsatt rotasjon reagerer jern og zink med hverandre og danner en jern-zinklegering på ståloverflaten.
  • Mekanisk forzinking: stålgjenstanden legges sammen med glasskuler i en trommel. Der tromles de først med et surt rengjøringsmiddel og deretter forkobringsmiddel. Til slutt tromles zinkpulver og visse aktiverende kjemikalier.
  • Maling med zinkrik maling: zinkrik maling består av finfordelt zinkpulver i et organisk eller uorganisk bindemiddel. Malingen påføres med pensel eller pistol. Maling med zinkrik maling er en malingsmetode og ikke en metallbeleggingsmetode. Metoden betegnes i blant som ”koldgalvanisering”.

 

Teknisk informasjon om zink:

 

 

 Kjemisk symbol  Zn
 Grunnstoff nr.  30
 Atomnr.  30
 Atommasse  65,38 
 Tetthet (ved 25 °C) 7,14g/cm 3 
 Smeltepunkt 419,5 °C
 Kokepunkt (760 mm Hg) 907 °C
 Mykt og valsbart ved 100-150 °C 





 

Til hovedsiden