Korrosjonsbeskyttelse

Stålet er som tidligere nevnt uten sammenligning det mest brukte metall i vår tid. Stålets eneste store ulempe er at det har altfor stor korrosjonshastighet i mange miljøer. Korrosjon defineres som en fysisk-kjemisk reaksjon mellom et metall og dets omgivelser. Korrosjonen medfører vanligvis skader på metallenes funksjon, deres omgivelser eller de tekniske system som de inngår i. Med tiden vil alle metaller, med unntak av edelmetallene, korroderes og nedbrytes. Rustbeskyttelse av stål-konstruksjoner har derfor stor økonomisk betydning.

Stål kan beskyttes mot korrosjon ved en av følgende metoder;

• legering av stål med krom til rustfritt stål
• forandring av korrosjonsmiljøet gjennom avfukting, tørking, forhøyet temperatur eller
  tilsetting av inhibitorer
• katodisk beskyttelse ved bruk av offeranoder eller påtrykt likespenning
• belegging med uorganisk eller organiske stoffer, som er den mest brukte metoden
  
  

Metallbelegging av stål kan teknisk gjøres med de fleste metaller. Hensikten kan være å gi korrosjonsbeskyttelse, økt slitestyrke eller en mer dekorativ og tiltalende overflate. Mange metaller er imidlertid dyre og/eller vanskelige å legge på stål. Rustbeskyttelsen kan også være mindre god fordi metallet har høy egenkorrosjon eller er edlere enn stål.

Bare et fåtall metaller er prismessig akseptable til bruk for metallbelegging, samtidig som de kan pletteres på stål, gi god korrosjonsbeskyttelse og er uedlere enn stålet. Disse kravene begrenser valgene til zink og aluminium.

Aluminium er prismessig gunstig og har gode korrosjonsegenskaper i de fleste miljøer, men er vanskelig å legge på stål. Så vidt vi vet anvendes ikke stykkgodsaluminering i industriell skala. Magnesium kan være et tenkbart alternativ, men egenkorrosjonen er stor og det er meget vanskelig å belegge stål med magnesium. Kadmium ble brukt i en viss utstrekning tidligere, men prisen er høy og metallet er så giftig at miljøhensyn har umuliggjort bruken av det.

Korrosjon av zinkbelegg

Zink er et uedelt metall med stor korrosjonstilbøyelighet. At korrosjonshastigheten allikevel i praksis er liten i de fleste miljøer kommer av at zinkbeleggets overflate raskt dekkes av fastsittende korrosjonsprodukter som beskytter mot fortsatt korrosjon.

Zinkens korrosjon påvirkes av mange faktorer, for eksempel gasser, sot, støv og fuktighet. Man kan derfor ikke gi en allmenngyldig formel for korrosjonshastigheten. Zinkbelegginger har imidlertid vært brukt i mer enn 150 år og under de mest varierende forhold. I tillegg til at det er utført utallige langtids-prøvninger. Kunnskapen om zinken korrosjon og korrosjonshastighet i ulike miljøer er derfor god.